Sommerlyst barne- og avlastningsboliger oppføres i massivtre med fokus på naturlige materialer. Dette var inspirasjonen bak verket Mother Tree.
Undersøkelser om trevirke og bærekraftig skogbruk ledet til undersøkelser om hvordan trær er forbundet – , kommuniserer og samhandler med hverandre. Dette ble starten på kunstverket i vestibylen, en installasjon av abstrakte malerier på veggmonterte plater og tegninger direkte på vegg.
Trær har en fotosyntesekapasitet som gir næring til hele jordsmonnet. De er limet som holder skogen sammen, spesielt de største og eldste trærne, ‘mødrene’. De kommuniserer med hverandre, samarbeider, deler resurser og tar vare på hverandre, noe jeg syntes passet fint som konsept til Sommerlystvegen.
Formasjonen i vestibylen omslutter betrakteren og fremstår som et sammenhengende verk. Fra store former høyt oppe som ønsker deg velkommen inn i bygget, til bittesmå tegninger som strekker seg helt fra gulvet, innover, og opp trappen, oppdager man mer av dette nettverket som forgrener seg på Sommerlystvegen.
Verket består av syv mindre deler på ene veggen, som til sammen danner noe som oppleves som en organisk form, kanskje tverrsnittet av en trestamme.
På den andre veggen er det montert tre mindre former. Verkene knyttes sammen ved hjelp av et organisk mønster og som kan assosieres med vekstformasjoner, til tre-celler, eller et mycelnettverk. Det er denne ideen om en tilknytning som står sentralt, i tillegg til å skape et godt miljø der deltakelse og fellesskap er viktig.
Mother Tree
Sommerlyst children’s and respite homes are constructed with solid wood, focusing on natural materials. This was the inspiration behind the work ‘Mother Tree.’
Research on timber and sustainable forestry led to investigations into how trees are interconnected—communicating and interacting with one another. This became the starting point for the artwork in the vestibule, an installation of abstract paintings on wall-mounted panels and drawings directly on the wall.
Trees have a photosynthetic capacity that nourishes the entire soil ecosystem. They are the glue that holds the forest together, especially the largest and oldest trees, the ‘mothers.’ They communicate with one another, cooperate, share resources, and care for each other, which I felt suited the concept for Sommerlystvegen perfectly.
The formation in the vestibule envelops the viewer and presents itself as a cohesive piece. From large shapes high above that welcome you into the building, to tiny drawings extending from the floor inward and up the stairs, one discovers more of this network that branches out along Sommerlystvegen.
The work consists of seven smaller parts on one wall, which together create an experience of an organic form, perhaps a cross-section of a tree trunk.
On the opposite wall, three smaller forms are mounted. The pieces are connected through an organic pattern that can be associated with growth formations, tree cells, or a mycelial network. This idea of connection is central, in addition to creating a good environment where participation and community are important.
