Maleriene er bygd opp lag på lag med repetisjoner. Malingslagene i olje er tynne og transparente og gir en opplevelse av å kunne bevege seg utover og innover i bildene. Billedelementene kan sees som en uendelighetsrekke av figuralitet, som vokser utover rammekanten og befinner seg både utenfor og innenfor verket på samme tid. Vi ser kun en bit av et større bilde.
Sirklene, med tilløp til mønstre henviser ikke til objekter, men mot tilstander, hendelser og muligheter. Vi vet ikke om billedelementene åpner eller lukker seg, oppløses eller samles, vokser eller trekkes seg sammen. Det er en tydelig bevegelse blant elementene, en endring som henspeiler på rommet mellom en tilstand og en annen.
Symbolikken lar seg ikke fullt ut oversette til ord og begreper, nettopp derfor blir symbolene viktige som ikke-verbale holdepunkter. Det antydes forestillinger om naturbaserte prosesser, om hvordan liv oppstår. Det visuelle språket påkaller et mangfold av assosiasjoner – celler, planeter, væske, gass eller fast form – avhengig av betrakterens erfaringsgrunnlag.
